Hip Kit - 6 elementer du trenger etter Hip Replacement

Hip Kit hjelper leddgikt pasienter følger begrensninger

Mer enn 300 000 hip replacement operasjoner utføres hvert år i USA, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Personer som trenger hofteskiftkirurgi, har vanligvis alvorlig leddskade fra slitasjegikt eller andre typer leddgikt . Pasientene har enten unnlatt å svare på konservativ behandling eller sykdommen har utviklet seg til det punktet at konservativ behandling ikke lenger er tilstrekkelig.

En total hofteutskriftsprotes er implantert kirurgisk for å erstatte den skadede hofteleddet. En tradisjonell hofteprotese har tre deler: en plastkopp som erstatter hoftestikket eller acetabulum, en metallkule som erstatter lårhodet og en metallstamme som er plassert i skaftet på lårbenet.

Hip-forholdsregler og hjelpemidler

For å forhindre forstyrrelse av hofteprotesen etter kirurgi, må pasientene følge visse forholdsregler . I utgangspunktet er enkelte bevegelser begrenset, for eksempel å krysse bena eller bøye for langt fremover (dvs. over 90 grader). En fysioterapeut og / eller en ergoterapeut vil lære deg om hip-forholdsregler. De vil også gi anbefalinger for å fortsette med vanlige aktiviteter mens de er oppmerksomme på de nødvendige forholdsregler.

Det er hjelpemidler som vil hjelpe deg enormt i løpet av tiden du må følge hip-forholdsregler. En slik hjelpemiddel er et hevet toalettsete - et 2 til 5-tommers plast sete som gjør at du kan sitte høyere på toalettet, noe som gjør det lettere å sitte og stå opp.

En annen nødvendig gjenstand er et hoftesett. Da jeg fikk min første hofteutskifting i 1980, ble elementene som nå finnes i et hip-kit, solgt til meg individuelt. Siden da har medisinske forsyningsforretninger samlet sammen elementene i et "hip kit".

Hva er i et hip-sett?

Det er vanligvis seks ting i et hip-sett: sokkestøtte, dressing stick, reacher, skohorn, langhåndtert badesvamp, og elastiske sko.

Noen hip-kits kan ikke inneholde alle seks elementer, kanskje for å holde kostnadene nede. Når du kjøper et hoftesett, se nøye på hva det inneholder.

1. Sokkhjelp

Et sokkemiddel er designet for å hjelpe deg med å sitte på sokkene uten å bøye seg over for å nå dine føtter. Sokkestøtten har to hoveddeler - en fleksibel eller semi-fleksibel del som sokken glir over og to lange håndtak, slik at du kan slippe sokkelen til gulvet, skyv foten inn i sokkåpningen og dra på foten.

2. Dressing Stick

En klistremerke er en lett, tynn stang med kroker i hver ende. Staven er ca 27 tommer lang for å hjelpe deg med å kle på deg uten å bøye eller nå klærne dine. Kroken i den ene enden hjelper deg med å trekke opp bukser eller velge klær opp fra gulvet. Den motsatte enden har en mindre krok som kan brukes til å trekke opp glidelåser.

3. Reacher

En reacher er en hjelpende enhet, som vanligvis er tilgjengelig i lengder fra 24 til 32 tommer, som gjør at personen som bruker den, kan nå eller hente gjenstander som ellers ville være vanskelig å gripe uten å bøye eller forlenge kroppen. Den ene enden av reacheren er vanligvis et pistol-stilhåndtak og den andre enden er en klo som utløses til å låse på en gjenstand.

4. Skohorn

Skohornet som finnes i et hip-sett er en utvidet versjon av et normalt skohorn.

De kan variere fra 18 til 32 tommer. Den forlengede lengden tillater en person å glide på sko uten å bøye seg over.

5. Lang håndtert bad svamp

En lang håndtert badesvamp er en hjelpemiddel som tillater en person som dusjer å nå føttene, ryggen eller andre kroppsdeler uten å strekke seg eller bøye seg. Det lange håndtaket er vanligvis plast og ca 2 meter i lengden med en bad svamp festet.

6. Elastiske skosler

Elastiske snørebånd er en flott løsning for folk som vil fortsette å bære slipsskoene, men er begrenset i deres evne til å bøye seg ned for å knytte dem. De elastiske snørebåndene er strekkbare, slik at du kan bære slipsskoene som om de var glidende stilsko.

Skoene blir bundet og du slipper skoene av og på.

kilder:

Inpatient kirurgi. Faststats. Nasjonalt senter for helsestatistikk. Sentre for sykdomskontroll og forebygging. 16. mai 2012.